Dette er en samling av spørsmål som ofte blir stilt om selvorganiserte selvhjelpgrupper.
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper
En selvorganisert selvhjelpsgruppe er en samling mennesker som møtes regelmessig for å forsøke å håndtere sine problemer og utfordringer gjennom gjensidig hjelp og støtte, som likeverdige deltakere. Gruppene leder seg selv, men får ofte hjelp til oppstart av en igangsetter de første gangene.
Betydningen av problemene som drivkraft og motivasjon for endringsprosesser?
Det er lett å tenke at problemet bare er et problem. Men det kan også være mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeidet er tanken om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring. Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer.
Igangsetting av selvorganiserte selvhjelpgrupper
Selvorganiserte selvhjelpgrupper startes ofte av en igangsetter som er med de første gangene for å hjelpe gruppene i gang. Igangsetteren trekker seg ut etter noen ganger og gruppa må ta ansvaret selv.
Praktiske rammer for grupper og Prinsipper for gode samtaler
Selvhjelp Norge foreslår et sett med praktiske rammer for grupper og prinsipper for gode samtaler. Når gruppa ikke har en leder, blir dette en del av den felles ledelsen av gruppene og bidrar til at gruppene holder sammen og får et godt rom å arbeide i. Anbefalingene baserer seg på lang erfaring om hva som er viktig for gode prosesser i grupper. Igangsetteren kar kompetanse på dette og kan formidle det til gruppa ved oppstart. Les mer om rammer og prinsipper her.
Bør det alltid være to igangsettere?
Nei, det må ikke det. Men det er veldig fint å være to sammen om dette. Man deler ansvaret, kan støtte seg på hverandre og vi observerer alltid forskjellige ting i et rom med flere mennesker. Det er lærerikt å gjøre ting sammen.
Kan en gruppe starte uten igangsetter?
Ja, alle kan starte en gruppe om de vil. Men det er en fordel å ha med seg noen som kan si noe om praktiske rammer og prinsipper for samtalen i gruppa slik at gruppa unngår noen fallgruver. Materiell fra Selvhjelp Norge er tilgjengelig for alle som trenger noe å støtte seg til.
Grupper uten leder – kan man stole på at det går bra?
Alt går ikke problemfritt bestandig. I en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan ikke deltakerne lene seg på en leder som løser konflikter, men må håndtere det ved å snakke om problemet. Gruppa kan også få hjelp fra igangsetteren til å løse opp i floken.
Har møtene en fast agenda?
Gruppene er autonome og bestemmer selv hvordan de vil organisere møtene. Rammer og prinsipper gir en hjelp til dette i starten. Grupper vil naturlig utvikle sin egen kultur og egenart. Det kan være en fordel at ikke agenda er bestemt på forhånd. Livet skjer og det er akkurat det som kan brukes som «tema» i gruppene.
Taushetsplikt
Mange grupper undertegner et enkelt skjema om taushetsplikt. Taushetsplikten handler først og fremst om at det som bli sagt i gruppa, blir i gruppa. Gruppa bør også snakke om hvordan de skal forholde seg til hverandre om de møtes i andre sammenhenger. Dette er en moralsk avtale som bidrar til felles forståelse for hvordan deltakerne skal overholde taushetsplikten.
Hva skjer om noen bryter taushetsplikten?
Det er veldig få historier om dette. Oftest får gruppene et så tett og gjensidig forhold at det er helt naturlig å holde på taushetsplikten. Om det skulle skje, må gruppene rett og slett ta det opp med vedkommende.
Meldepikt
Meldeplikt høres alvorlig ut, men er et annet ord på god folkeskikk når det gjelder å si ifra om man ikke kommer på møtet, kommer for sent eller har tenkt til å slutte i selvhjelpgruppa. Slik unngår man at gruppa bruker tid og energi på å spekulere over bakgrunnen for fravær.
Likt VS forskjellig problem
Mange bruker- og pasientorganisasjoner starter grupper som naturlig nok baserer seg på samme problem/sykdom/livsutfordring (homogene grupper). Dette kan også gjelde for mestringskurs og gruppetilbud i kommunene.
Mange mennesker vil finne det naturlig å knytte seg til grupper hvor de kan møte sine likemenn med samme problem, og ha stort utbytte av å dele felles erfaringer om problem/diagnose, men likepersoner kan også være et medmenneske som har et annet problem enn deg selv. Vi har mye til felles selv om utfordringene er forskjellige, og vi kan være veldig forskjellige selv om problemet er det samme.
Grupper «på tvers» av problem (heterogene grupper) er, så langt vi vet, et unikt fenomen for Norge. Forutsetning for at dette kan bli en mulighet for flere, er at det finnes noen som kan legge til rette når det ikke finnet et «naturlig utgangspunkt», en organisasjon eller et tiltak grupper kan springe ut fra. Et LINK eller et Kontaktpunkt for selvhjelp kan være slike steder.
Åpne VS lukkede grupper
Åpne grupper som har løsere tilknytning, der mennesker kan komme og gå når de ønsker det, har andre betingelser for relasjoner enn lukkede grupper. Lukkede grupper har i større grad en felles forpliktelse og et trygt rom for deling og utvikling. Åpne grupper tåler utskiftning og fleksibel deltakelse, lukkede grupper gir og et godt utgangspunkt der man følger og støtter hverandre i endringsprosessen over tid.
Hvor lenge varer en gruppe?
Gruppa varer så lenge deltakerne har behov for det. Noen ganger avsluttes fellesskapet fordi deltakerne går videre på andre måter og livssituasjonen endrer seg. Noen ganger skalles gruppa av og kan styrkes med nye deltakere om ønskelig. Og noen ganger varer gruppa i mange år, men går kanskje over i et annet type fellesskap/vennskapsstatus etter hvert.
Hvordan avslutte en selvhjelpsgruppe på en god måte?
Deltakerne kan slutte når de ikke lenger føler at de har utbytte av deltakelse. Det er en ærlig sak, men det er aller best om vedkommende forteller det til gruppa selv. Noen slutter pga. flytting, jobb eller andre ting. Noen grupper velger å avslutte fordi de har for få deltakere, eller å styrke gruppa med nye deltaker og gå videre på den måten. Noen velger etter hvert å avslutte det «formelle» selvhjelparbeidet og gå over i andre former. Det beste er å snakke om det når «ting begynner å skje» slik at alle er med i prosessen.
Kjønn og sammensetning av selvhjelpsgrupper?
Det har tradisjonelt vært en overvekt av kvinner i selvhjelpgrupper – og det er et kjent mønster i sammenhenger der det er handler om personlig endringsarbeid. Men det er bra med kjønnsblanding. Menn og kvinner kan ha ulikt syn og perspektiver på mange ting og det kan skape en nyttig dynamikk i gruppa.
Hvor kan selvhjelpsgruppene møtes?
I lokalsamfunnene finnes kommunale lokaler og arenaer, møterom, bibliotek, forsamlingshus, frivilligsentral, kirke og skoler. Mange låner ut lokaler gratis.
Det er ikke alltid lurt å holde møtene hjemme hos folk. Hvis familien er tilstede kan de forstyrre både ro og anonymitet. I tillegg kan verten føle på et krav til orden og servering som kan bli et ekstra press.
Kan selvhjelpsgruppe være et supplement til behandling?
Så absolutt. Enhver må velge den hjelpe man trenger. Selvhjelpgruppa kan være er mental treningsarena for den hjelpen man evt. får andre steder. Og selvhjelpgrupper kan være en naturlig forlengelse av behandling eller kurs og andre gruppetilbud.
Er det aktuelt med selvorganiserte selvhjelpsgrupper for ungdom?
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper retter seg mot mennesker over 18 år. Grupper for ungdom under denne alderen bør ledes av en voksenperson.
Hva er erfaringer fra grupper for minoritetsspråklige?
Generelle erfaringer: Folk fra forskjellige nasjoner har ulike kulturelle utgangspunkt og bakgrunn og krever ulik tilnærming for eksempel mht. informasjon, rekruttering og oppstart av gruppene, tillit til å snakke med andre om personlige forhold utenfor familien. For eksempel kan taushetsplikt være veldig viktig. Det krever tilpasning når det gjelder hvordan nordmenn er vant til å snakke om psykisk helse.
Praktiske rammer for selvhjelpsgrupper
Aktuelt, UncategorizedSelvhjelpsgrupper har ingen leder som styrer arbeid i gruppa. Derfor er det viktig å ha noen spilleregler alle vet om. Rammer for arbeidet og prinsipper for samtalen er slike spilleregler.
Nedenfor er beskrevet praktiske rammer for gruppene. Sammen med viktige prinsipper for samtalen i gruppa bidrar rammene til det gjensidige lederskapet av gruppa, og gir fokus og perspektiv til arbeidet.
Antall deltakere
Erfaring viser at grupper med færre enn fire personer lett blir sårbare og ustabile. Er det flere enn åtte personer i gruppen blir det mindre tid og liten «plass» til hver enkelt. Derfor anbefales en størrelse på opp mot 8 deltakere i gruppa.
Kvinner og menn
Det er fint, hvis mulig, at det er både kvinner og menn med i gruppa. Det skaper god dynamikk. På enkelte områder kan det likevel være naturlig med kjønnshomogene grupper.
Alder
Deltakere i selvorganiserte selvhjelpsgrupper må ha fylt 18 år. Det kan være lurt at aldersspennet ikke er for stort, slik at man i noen grad kan identifisere seg med de andre deltakerne, for eksempel når det gjelder livssituasjon. Det er stor forskjell på en deltaker i begynnelsen av tyveårene og en pensjonist selv om erfaringer selvsagt kan deles også da. En anbefaling er å holde aldersspennet innenfor 15 år.
Lederløs
I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det ingen ledere. Alle deltakerne har et ansvar for å bidra til at gruppa fungerer. Slik blir prosessen og ledelsen et gjensidig ansvar for gruppa. Rammer og prinsipper bidrar til dette.
Faste og jevnlige møter
Stabilitet og forutsigbarhet er viktige elementer i en selvhjelpsgruppes arbeid. Det er derfor viktig å avtale når og hvor ofte gruppa skal møtes. Ukentlige møter bidrar til å komme i gang med å bli kjent, trygg og åpen. Får ikke gruppa til å møtes ukentlig, er det et alternativ å møtes annenhver uke. Mange grupper velger uansett en slik løsning etter en tid.
Tid og varighet
Endringsarbeid er krevende prosesser. Gruppemøtet må ha en tidsramme. To timer er anbefalt lengde for et gruppemøte. Å vite når møtet begynner og når det slutter er nødvendig for planlegging og forutsigbarhet. Og ikke minst er det viktig for å kunne avrunde møtet på en god måte.
En selvhjelpsgruppe møtes så lenge deltakerne selv har behov for det. Noen grupper møtes et år, andre lengre eller kortere tid. Ingen skal delta i en selvhjelpsgruppe lenger enn de selv har behov eller nytte av det.
Bevertning
En selvhjelpsgruppe er et arbeidsfellesskap. Det skal ikke være en konkurranse i bevertning. Hold det så enkelt at alle kan bidra.
Lokaler
En selvhjelpsgruppe kan møtes hvor som helst. For mange deltakere er nøytrale lokaler viktig. Frivillighetssentraler, frisklivssentraler, bibliotek, skoler eller kirker er noen eksempler på gratis og lett tilgjengelige lokaler. De fleste lykkes i å finne et egnet og gratis lokale for oppstart av nye selvhjelpsgrupper. Spør gjerne aktører i lokalmiljøet.
Lukkede grupper
Med lukkede grupper menes at det ikke kommer nye deltakere inn i gruppa uten at gruppa selv bestemmer det. Hver gang en ny deltaker trer inn i fellesskapet «brytes» igangsatte prosesser og det må skapes et nytt fellesskap.
Taushetsplikt og meldeplikt
For at en gruppe skal være et godt sted å jobbe, er taushetsplikt en forutsetning. Alle skal føle seg trygge på at det som blir sagt i gruppa forblir i dette fellesskapet. Det er vanlig å gjøre taushetsplikten skriftlig.
Meldeplikten innebærer at alle skal gi beskjed dersom de blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppa og for at gruppa ikke skal bruke tid på å lure på hva som skjer. Stabilitet er en forutsetning for å få til endringer. Praktisk organisering av meldeplikten kommer den enkelte gruppe selv frem til.
Igangsetter
Noen selvorganiserte selvhjelpsgrupper får oppstarthjelp av en igangsetter som formidler praktiske rammer og prinsipper for samtalen.
Prinsipper for gode samtaler i en selvhjelpsgruppe
AktueltNedenfor er beskrevet viktige prinsipper for samtalen i gruppa. Sammen med praktiske rammer for gruppene bidrar prinsippene til det gjensidige lederskapet av gruppa, og gir fokus og perspektiv til arbeidet.
Å være til stede «her og nå»
Hva opplever du her og nå? Tør du å kjenne etter? Våger du å sette ord på det og dele det? Å være til stede handler om å kjenne etter og lytte til det smertefulle for å finne ut hva det vil fortelle deg,
Det er evnen til å ta inn over seg reaksjonene som oppstår – og evnen til å gi uttrykk for dem som øves opp i en selvhjelpsgruppe. Vi kaller det «her og nå»- reaksjoner. «Her og nå»-reaksjonene er viktige for den som reagerer, fordi de forteller noe om ens egne såre punkter. De er viktige for den som skaper reaksjonene, fordi de gir nyttig kunnskap om hvordan man berører andre. Og de er viktige for gruppa som helhet, fordi ulike reaksjoner representerer ulike vinkler på samme problem.
Å være til stede her og nå er en treningssak, særlig hvis du har brukt tid og krefter på å holde det smertefulle, det som skjer her og nå, på avstand. Ved å tørre å være til stede får du lettere tak i erfaringer og kunnskap som kan brukes til å komme videre.
Herfra og fremover
Det koster å mobilisere egne krefter, treffe egne valg, ta ansvar og forandre retning. Ingen kan gjøre om på det som har vært, men du kan ta ansvar for hvordan du håndterer og bruker det du har opplevd. Det er dette som er hovedjobben i selvhjelpsgrupper, ikke “hvorfor har jeg det så ille”, men «hvordan skal jeg komme meg videre». Fokuset skal altså være herfra og fremover.
Snakk ut fra deg selv og din egen opplevelse
Si jeg, ikke man, en og du. I selvhjelpsarbeidet er det viktig å tenke: Slik du opplever din hverdag og din virkelighet, slik er det for deg. Det er det du kan snakke om, ikke hvordan andre opplever det, eller hvordan de eller du burde opplevd det.
Samtalene i en selvhjelpsgruppe foregår i hovedsak i jeg-form. Deltakerne prøver å unngå generelle vendinger, og snakker ut fra opplevelsen av det som skjer i rommet, her og nå. Da er det jeg og du som opplever noe, ikke man. For å få til dette må du våge å være til stede og kjenne etter, og faktisk sette ord på egne opplevelser i jeg-form. Dette er også en øvelse i å ta ansvar for egne følelse og opplevelser og sette ord på dem: – jeg mener, jeg føler…. Det kan være utfordrende, men også veldig lærerikt. Når du får det til vil du bli tydeligere både for deg selv og andre. Du styrker din identitet.
Dele smerte – ikke frata
Det er vanskelig å se på at andre strever og har det vondt. Vi begynner nesten automatisk å se etter løsninger som kan fjerne smerten. Ofte gir vi råd og trøst til mennesker som har det vanskelig fordi det får oss selv til å føle oss bedre. Det å tåle å gå ved siden av, orke bare å være til stede, avstå fra å ta ansvar, er krevende og mer verdifullt enn å ordne opp for andre. Noen ganger må vi orke å være tålmodig og heller støtte andre i sin prosess.
Å våge å ikke gi råd
«Jeg har fått mange råd, men det er ingen som har gitt meg dem», sa en kvinne i en selvhjelpsgruppe. Det er av og til enklere å fortelle andre hva de bør gjøre, enn bare å lytte til den andres erfaring. Dessuten kan det oppleves godt å hjelpe noen med et råd, men det kan også være en måte å distansere seg fra sine egne følelser på. Vi utfordrer oss selv ved å øve oss på å ikke gi råd og vente på å bli spurt – eventuelt. Vi må øve oss i å bare være til stede. Å tåle den andres smerte handler mye om å gå ved siden av, lytte, anerkjenne, være til stede uten nødvendigvis å løse problemet.
Situasjonen er en annen hvis den andre spør om råd. Da er vi på en annen måte åpen for innspill og forslag.
Veien er målet
Arbeidet i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei. En selvhjelpsgruppe er altså ikke et kurs der det tilføres kunnskap utenfra, men et forpliktende arbeidsfellesskap der hver enkelt henter sin kunnskap innenfra. Dette er ikke en koseklubb og det er noe langt mer enn bare historiefortelling.
Lytt til deg selv – og til de andre
Her og nå-situasjoner gir deg tilgang til å lytte til deg selv. Men det er også viktig å lytte til de andre deltakerne. Når de forteller: vær oppmerksom og bruk begge ørene. Da forteller du den andre at du er interessert, at du ser ham. Det øker muligheten for at han tør å åpne seg og være ærlig. Anerkjenn det som blir sagt selv om du har andre oppfatninger eller følelser selv. Vær til stede for den andre, prøv å holde egne meninger tilbake til det blir rom for dem.
Våg å være synlig – vis frem egen opplevelse
Skal du få utbytte av en selvhjelpsgruppe, må du våge å sette ord på tanker og følelser. Dette er ikke alltid lett, og det er lov til å bruke tid på å komme dit at du tør å vise deg fram, tør å være synlig. Deltakere bruker ulik tid på dette.
Ikke si mer enn du er klar for, og i ditt eget tempo
En selvhjelpsgruppe er ingen konkurranse i åpenhet. Det er ikke om å gjøre å si eller fortelle mest mulig. Hvor mye eller lite du sier, bestemmer du selv. Det handler om gradvis å kjenne etter og sette ord på det du opplever der og da. Når en gruppe startes opp er det viktig å respektere hverandres grenser og ikke presse hverandre til å si mer enn den enkelte selv vil.
Gruppa har ingen leder – alle må ta ansvar
Selvhjelpsgruppa har ingen leder. Det betyr at alle har, og må ta, et felles ansvar for å drive gruppa fremover.
Spørsmål & Svar om selvhjelpsgrupper
Aktuelt, Starte en gruppeDette er en samling av spørsmål som ofte blir stilt om selvorganiserte selvhjelpgrupper.
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper
En selvorganisert selvhjelpsgruppe er en samling mennesker som møtes regelmessig for å forsøke å håndtere sine problemer og utfordringer gjennom gjensidig hjelp og støtte, som likeverdige deltakere. Gruppene leder seg selv, men får ofte hjelp til oppstart av en igangsetter de første gangene.
Betydningen av problemene som drivkraft og motivasjon for endringsprosesser?
Det er lett å tenke at problemet bare er et problem. Men det kan også være mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeidet er tanken om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring. Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer.
Igangsetting av selvorganiserte selvhjelpgrupper
Selvorganiserte selvhjelpgrupper startes ofte av en igangsetter som er med de første gangene for å hjelpe gruppene i gang. Igangsetteren trekker seg ut etter noen ganger og gruppa må ta ansvaret selv.
Praktiske rammer for grupper og Prinsipper for gode samtaler
Selvhjelp Norge foreslår et sett med praktiske rammer for grupper og prinsipper for gode samtaler. Når gruppa ikke har en leder, blir dette en del av den felles ledelsen av gruppene og bidrar til at gruppene holder sammen og får et godt rom å arbeide i. Anbefalingene baserer seg på lang erfaring om hva som er viktig for gode prosesser i grupper. Igangsetteren kar kompetanse på dette og kan formidle det til gruppa ved oppstart. Les mer om rammer og prinsipper her.
Bør det alltid være to igangsettere?
Nei, det må ikke det. Men det er veldig fint å være to sammen om dette. Man deler ansvaret, kan støtte seg på hverandre og vi observerer alltid forskjellige ting i et rom med flere mennesker. Det er lærerikt å gjøre ting sammen.
Kan en gruppe starte uten igangsetter?
Ja, alle kan starte en gruppe om de vil. Men det er en fordel å ha med seg noen som kan si noe om praktiske rammer og prinsipper for samtalen i gruppa slik at gruppa unngår noen fallgruver. Materiell fra Selvhjelp Norge er tilgjengelig for alle som trenger noe å støtte seg til.
Grupper uten leder – kan man stole på at det går bra?
Alt går ikke problemfritt bestandig. I en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan ikke deltakerne lene seg på en leder som løser konflikter, men må håndtere det ved å snakke om problemet. Gruppa kan også få hjelp fra igangsetteren til å løse opp i floken.
Har møtene en fast agenda?
Gruppene er autonome og bestemmer selv hvordan de vil organisere møtene. Rammer og prinsipper gir en hjelp til dette i starten. Grupper vil naturlig utvikle sin egen kultur og egenart. Det kan være en fordel at ikke agenda er bestemt på forhånd. Livet skjer og det er akkurat det som kan brukes som «tema» i gruppene.
Taushetsplikt
Mange grupper undertegner et enkelt skjema om taushetsplikt. Taushetsplikten handler først og fremst om at det som bli sagt i gruppa, blir i gruppa. Gruppa bør også snakke om hvordan de skal forholde seg til hverandre om de møtes i andre sammenhenger. Dette er en moralsk avtale som bidrar til felles forståelse for hvordan deltakerne skal overholde taushetsplikten.
Hva skjer om noen bryter taushetsplikten?
Det er veldig få historier om dette. Oftest får gruppene et så tett og gjensidig forhold at det er helt naturlig å holde på taushetsplikten. Om det skulle skje, må gruppene rett og slett ta det opp med vedkommende.
Meldepikt
Meldeplikt høres alvorlig ut, men er et annet ord på god folkeskikk når det gjelder å si ifra om man ikke kommer på møtet, kommer for sent eller har tenkt til å slutte i selvhjelpgruppa. Slik unngår man at gruppa bruker tid og energi på å spekulere over bakgrunnen for fravær.
Likt VS forskjellig problem
Mange bruker- og pasientorganisasjoner starter grupper som naturlig nok baserer seg på samme problem/sykdom/livsutfordring (homogene grupper). Dette kan også gjelde for mestringskurs og gruppetilbud i kommunene.
Mange mennesker vil finne det naturlig å knytte seg til grupper hvor de kan møte sine likemenn med samme problem, og ha stort utbytte av å dele felles erfaringer om problem/diagnose, men likepersoner kan også være et medmenneske som har et annet problem enn deg selv. Vi har mye til felles selv om utfordringene er forskjellige, og vi kan være veldig forskjellige selv om problemet er det samme.
Grupper «på tvers» av problem (heterogene grupper) er, så langt vi vet, et unikt fenomen for Norge. Forutsetning for at dette kan bli en mulighet for flere, er at det finnes noen som kan legge til rette når det ikke finnet et «naturlig utgangspunkt», en organisasjon eller et tiltak grupper kan springe ut fra. Et LINK eller et Kontaktpunkt for selvhjelp kan være slike steder.
Åpne VS lukkede grupper
Åpne grupper som har løsere tilknytning, der mennesker kan komme og gå når de ønsker det, har andre betingelser for relasjoner enn lukkede grupper. Lukkede grupper har i større grad en felles forpliktelse og et trygt rom for deling og utvikling. Åpne grupper tåler utskiftning og fleksibel deltakelse, lukkede grupper gir og et godt utgangspunkt der man følger og støtter hverandre i endringsprosessen over tid.
Hvor lenge varer en gruppe?
Gruppa varer så lenge deltakerne har behov for det. Noen ganger avsluttes fellesskapet fordi deltakerne går videre på andre måter og livssituasjonen endrer seg. Noen ganger skalles gruppa av og kan styrkes med nye deltakere om ønskelig. Og noen ganger varer gruppa i mange år, men går kanskje over i et annet type fellesskap/vennskapsstatus etter hvert.
Hvordan avslutte en selvhjelpsgruppe på en god måte?
Deltakerne kan slutte når de ikke lenger føler at de har utbytte av deltakelse. Det er en ærlig sak, men det er aller best om vedkommende forteller det til gruppa selv. Noen slutter pga. flytting, jobb eller andre ting. Noen grupper velger å avslutte fordi de har for få deltakere, eller å styrke gruppa med nye deltaker og gå videre på den måten. Noen velger etter hvert å avslutte det «formelle» selvhjelparbeidet og gå over i andre former. Det beste er å snakke om det når «ting begynner å skje» slik at alle er med i prosessen.
Kjønn og sammensetning av selvhjelpsgrupper?
Det har tradisjonelt vært en overvekt av kvinner i selvhjelpgrupper – og det er et kjent mønster i sammenhenger der det er handler om personlig endringsarbeid. Men det er bra med kjønnsblanding. Menn og kvinner kan ha ulikt syn og perspektiver på mange ting og det kan skape en nyttig dynamikk i gruppa.
Hvor kan selvhjelpsgruppene møtes?
I lokalsamfunnene finnes kommunale lokaler og arenaer, møterom, bibliotek, forsamlingshus, frivilligsentral, kirke og skoler. Mange låner ut lokaler gratis.
Det er ikke alltid lurt å holde møtene hjemme hos folk. Hvis familien er tilstede kan de forstyrre både ro og anonymitet. I tillegg kan verten føle på et krav til orden og servering som kan bli et ekstra press.
Kan selvhjelpsgruppe være et supplement til behandling?
Så absolutt. Enhver må velge den hjelpe man trenger. Selvhjelpgruppa kan være er mental treningsarena for den hjelpen man evt. får andre steder. Og selvhjelpgrupper kan være en naturlig forlengelse av behandling eller kurs og andre gruppetilbud.
Er det aktuelt med selvorganiserte selvhjelpsgrupper for ungdom?
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper retter seg mot mennesker over 18 år. Grupper for ungdom under denne alderen bør ledes av en voksenperson.
Hva er erfaringer fra grupper for minoritetsspråklige?
Generelle erfaringer: Folk fra forskjellige nasjoner har ulike kulturelle utgangspunkt og bakgrunn og krever ulik tilnærming for eksempel mht. informasjon, rekruttering og oppstart av gruppene, tillit til å snakke med andre om personlige forhold utenfor familien. For eksempel kan taushetsplikt være veldig viktig. Det krever tilpasning når det gjelder hvordan nordmenn er vant til å snakke om psykisk helse.
Julehilsen fra Selvhjelp Norge
UncategorizedÅret 2023 har vært et utfordrende år for Selvhjelp Norge som for mange andre, både her hjemme og i andre deler av verden. Selv mistet vi driftsstøtten som vi har hatt over statsbudsjettet dette året, måtte si opp 3/4 av de ansatte og driver nå videre på prosjektmidler.
Prosjektet Fra offentlige hjelpetiltak til selvhjelpsgruppe startet opp i april og har hatt stor aktivitet dette året. Det er mange aktører som ser selvhjelpsgrupper som en naturlig og nyttig videreføring av tidsavgrensede kurs og tiltak.
Kommunene har et økende behov for grupperelaterte tilbud og de selvstyrte gruppene er et viktig supplement til det kommunene og helseforetakene tilbyr i dag. Deltakerevalueringer i kommuner og helseforetak viser behov for fellesskap, erfaringsdeling og støtte over tid utover eksisterende tilbud. Gjensidig hjelp bidrar til å dekke dette behovet, slik at enkeltpersoner kan håndtere en belastet og krevende hverdag bedre.
Det er fint å oppleve at vi kan bidra inn i aktiviteter som skjer i lokalsamfunnene gjennom våre samarbeidspartnere: kommuner, lærings- og mestringssentre, frivillige enkeltpersoner og organisasjoner. De ser behovet og de etterspør vår kunnskap.
Det er søkt om midler til videreføring av prosjektet og det er også vårt største ønske for det nye året at dette går i havn. Ikke for vår egen skyld, men for alle dem som gjennom det lokale arbeidet får tilgang til å delta i selvhjelpsgrupper – et alternativ, eller et tilskudd til andre tiltak, for å jobbe med problemene sine i et trygt fellesskap.
God jul og et håpefullt nytt år ønskes alle samarbeidspartnere og frivillige selvhjelpsarbeidere der ute! Takk for engasjement og alle nye følgere i sosiale medier!
Les mer om prosjektet her. Selvhjelp Norge på Facebook. Selvhjelp Norge på Instagram.
Smerten som ressurs: Transformativ læring i selvhjelpsgruppearbeid
AktueltAnne Grete Tandberg og Bo Terje Kalsaas har skrevet en artikkel som utforsker læringsprosessen i samspillet mellom en selvhjelpsgruppe og den enkelte deltaker i en sosiokulturell ramme.
Artikkelen baserer seg på studiet av en selvorganisert selvhjelpsgruppe over syv år. Forfatterne har studert prosessen i gruppa ved individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og ved deltakende observasjon.
Funn
Hovedfunnet fra studiet er at selvhjelpgruppa kollektivt har klart å utvikle en gruppepraksis som gir transformativ læring.
Studien viser potensialet og kraften i gjensidig hjelp mellom folk i en vanskelig livssituasjon, og betydningen av at det offentlige legger til rette for selvhjelpsgrupper.
Betydning for folk og samfunn
Forskning som peker på potensialet i folks egen evne, vilje og krefter til å hjelpe hverandre kan gi håp og tro på menneskers ressurser inn i fremtiden. Det gjelder både på individ, gruppe og samfunnsnivå. Det å satse på folks gjensidige hjelp i grupper for å håndtere belastende og helsemessige utfordringer, er en langsiktig og fornuftig forvaltning av ressurser, som et supplement til annen profesjonell hjelp i samfunnet.
Artikkelen er publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr. 2 2023 og kan bestilles her. Du kan også laste opp artikkelen her.
Artikkelen er også omtalt på nettsidene til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Har du deltatt på et mestringskurs og ønsker støtte i fortsettelsen?
AktueltHar du nylig deltatt på et mestringskurs i spesialisthelsetjenesten, kommunen eller i bydelen der du bor? Kanskje opplever du et behov for fortsatt støtte i den videre prosessen du er i?
I en selvhjelpgruppe er det mulighet til å fortsette arbeidet sammen med andre. Selvhjelp Norge tilrettelegger for selvhjelpsgrupper, fysisk eller digitalt. Dette arbeidet gjør vi i samarbeid med LINK Oslo – Senter for selvhjelp og mestring. Her er alle velkommen til å være med, uavhengig av hvilket problem du har. Det er gratis å delta i en selvhjelpsgruppe!
Ta kontakt med astrid@selvhjelp.no om du har spørsmål om selvhjelp og selvhjelpsgrupper.
Meld din interesse for å delta HER. Vi vil ta kontakt med deg.
—
Det blir flere muligheter for deltakelse i digital gruppe forutsatt at det melder seg nok deltakere:
Fysiske grupper startes når det er nok deltakere lokalt.
—
Les mer om selvhjelpsgrupper og hvordan det foregår her.
Her er en liten film om det å ta i bruk selvhjelp i livet sitt.
Fra hjelpetiltak til selvhjelpsgruppe
AktueltSelvhjelp Norge har fått støtte fra Helsedirektoratet til prosjektet: «Hjelpetiltak til selvhjelpsgruppe som aktivitet – støttende fellesskap som mulighet».
Prosjektet retter seg mot personer over 18 år som strever med psykiske utfordringer eller rusproblemer, med uro, angst, depresjon, utbrenthet, sorg eller andre livsproblemer. Det er personer som har behov for et fellesskap med andre i liknende situasjon, i etterkant av tidsavgrensede kurs og tilbud i etablerte tjenester i kommuner, spesialisthelsetjeneste og i frivillig sektor.
Fellesskapet er i denne sammenheng selvorganiserte selvhjelpsgrupper som får hjelp i oppstarten, men som ganske raskt leder seg selv videre. Prosjektet skal jobbe parallelt med opplæring av frivillige igangsettere som bidrar til å skape trygge rammer, hjelper gruppene med å etablere struktur for møtene og presenterer samtaleverktøy til bruk i gruppene. Les mer om igangsetting av selvhjelpsgrupper her
En selvhjelpsgruppe er en samling mennesker som møtes regelmessig for å forsøke å håndtere sine utfordringer gjennom gjensidig hjelp og støtte, som likeverdige personer.
Ønsker samarbeid
Prosjektet har et nasjonalt perspektiv der vi jobber sammen med aktører som ser verdien av å videreføre kompetanse fra ulike avgrensede kurs og tilbud, slik at deltakerne kan vedlikeholde det de har lært og får støtte og styrke til å mestre hverdagen. Vi vil samarbeide om informasjon og aktiviteter som tilrettelegger for oppstart av selvhjelpsgrupper.
Selvhjelp Norge ønsker å samarbeide med kommuner, helsetjenester, frivillige organisasjoner og andre over hele landet og vil forankre tilbudet gjennom samarbeidsavtaler.
Vi håper at aktuelle aktører og ansatte i tjenester med knappe ressurser ser at vår kompetanse og felles innsats gjør det mulig for mennesker å videreføre de endringsprosessene som allerede er i gang i ulike kurs og felleskapsrelaterte tilbud.
I små kommuner og områder med spredt bebyggelse, eller dersom deltakere selv ønsker det, vil vi bidra til å starte opp digitale grupper i tillegg til de fysiske grupper lokalt.
Ta kontakt med oss om du tenker at dette er noe for dere!
Prosjektgruppa består av:
Anne Grete Tandberg
annegrete@selvhjelp.no
483 56 038
Astrid Steen Johansen
astrid@selvhjelp.no
960 17 631
Brosjyrer
Vi har utarbeidet to brosjyrer som retter seg mot kursledere og kursdeltakere på ulike mestringstilbud. De kan du lese eller laste ned her.
Selvhjelp Norge har mistet driftsmidler etter kutt på statsbudsjettet 2023. Dette prosjektet jobber vi med nå, samtidig som vi søker andre driftsmidler. Selvhjelp Norge drives av Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum som også driver LINK Oslo Senter for selvhjelp og mestring.
Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum
UncategorizedStiftelsen Norsk selvhjelpsforum ble etablert i 1998 og har omfattende erfaring med endrings- og utviklingsprosesser på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Etablering av stiftelsen springer ut av erfaringer med selvhjelp og selvhjelpsgrupper på 80- og 90-tallet samt deltakelse og erfaringer fra flere prosjekter i samme periode.
Stiftelsens formål er å være en kunnskapsleverandør og et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for bruk av selvhjelp.
Stiftelsens hovedoppgave er å utvikle og formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp som endringsverktøy samt systematisere erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp i helsefremmende og forebyggende arbeid og rehabilitering.
Norsk selvhjelpsforum driver:
post@norskselvhjelpsforum.no
Org.nr.: 980 495 361
Birgit Valla – styremedlem
Stian Biong – styremedlem
Raymond Tollefsen – styremedlem
Kari Kastmann – ansattes representant
Anne Grete Tandberg – vara ansattrepresentant
Selvhjelp er handling
«Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring.»
Historikk
Norsk selvhjelpsforum samarbeidet med det daværende Helsedepartementet fra år 2000 om utviklingen av den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. Denne satsingen ble første gang lansert i stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge (St. meld.nr. 16, 2002-2003) i 2003. Målet var å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling, og bidra til at befolkningen i Norge kan ta verktøyet i bruk når problemer oppstår.
En nasjonal plan for selvhjelp ble lagt fram av Helsedirektoratet i 2004. Den ble senere revidert og videreført frem til 2018. Planens visjon: Alle mennesker skal vite hva selvhjelp er og kunne ta det i bruk når livsproblemer oppstår.
Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 som en følge av Nasjonal plan for selvhjelp. Virksomheten drives av NSF på oppdrag fra Helsedirektoratet og ble finansiert over statsbudsjettet tom. år 2022. I 2023 ble de øremerkede midlene over statsbudsjettet fjernet for Selvhjelp Norge og 100 andre organisasjoner noe som innebar en brå omstilling til årlig, søknadsbasert finansiering.
NSF driver også LINK Oslo – senter for selvhjelp og mestring, som ble etablert i 2004 og er finansiert av Oslo kommune. LINK Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslo innbyggere.
Senteret ble etablert høsten 2004 og er en videreføring av prosjektet «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker». Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper, som en mulighet for å håndtere egne problemer. LINK Oslo setter også i gang selvhjelpsgrupper.
Selvorganisert selvhjelp
Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Smertefulle og vonde erfaringer representerer viktig kunnskap om eget liv og disse erfaringene er verdifulle når forandring må til. Problemet er en drivkraft for endring. I endringsarbeidet tar vi i bruk kunnskap vi allerede har i oss selv. Ved å ta egne følelser og opplevelser på alvor gjør vi det smertefulle nyttig.
Erfaringsbasert kunnskap
Kollektivt kan vi si at erfaringsbasert kunnskap om menneskers problemer representerer ressurser vi som samfunn ikke har viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Ved å se og anerkjenne disse ressursene bidrar selvhjelpsarbeidet også til at vanlige livsproblemer ikke gjøres til sykdom, men normaliseres som naturlige variasjoner i livet. Mennesket og dets livsproblemer er en uutnyttet ressurs.
Den viktigste forskjellen mellom behandling og selvorganisert selvhjelp er at behandling forutsetter at en ”ekspert” eller ”hjelper”, ut fra sin fagkunnskap gir råd eller annen faglig hjelp til en mottaker av denne hjelpen. Selvorganisert selvhjelp er et alternativ eller et supplement til profesjonelle tjenester. Begrepet selvorganisert selvhjelp brukes for å skille dette arbeidet fra “veiledet» eller «assistert selvhjelp” som knyttes til behandling i helsetjenesten.
Å mestre livet
Selvhjelpsarbeidets utgangspunkt er at livsproblemer representerer en drivkraft for endring og en kunnskapsbank for den enkelte. Vi er ikke enten syke eller friske, men beveger oss mellom disse ytterpunktene gjennom livsløpet. Gjennom selvhjelpsarbeid utvikler mennesker sine muligheter for håndtering og mestring av livets opp- og nedturer på en sunn måte. Selvhjelp er praksis for et salutogenetisk perspektiv på helse.
På Selvhjelp Norges hjemmesider finner du mer kunnskap.
Nytt LINK etablert i Tromsø. Vi gratulerer!
AktueltI en tid hvor mange organisasjoner og virksomheter har mistet sin støtte kan vi glede oss over at Tromsø kommune har funnet muligheter for å støtte etablering av et senter for selvhjelp og livsmestring som skal tjene innbyggerne i Tromsø.
Senteret skal tilby sine tjenester til kommunen, samarbeide med andre aktører og ikke minst: sette i gang samtalegrupper. Alle mennesker i området som trenger å snakke med andre i samme situasjon eller som ønsker informasjon kan kontakte Lizett Ulrika Skottestad hos LINK Tromsø.
Lizett har tidligere vært ansatt i Selvhjelp Norge og har med seg kunnskap om selvhjelp og selvhjelpsgrupper derfra. Lizett er utdannet sosiolog og har jobbet i Norges handikapforbund, som selvstendig coach og i SMISO.
Menneskers iboende ressurser
– Trua på menneskers iboende ressurser har alltid sittet dypt i meg, sier Lizett. – Men vi er ikke alltid klar over at vi har ressurser før vi kommer i en vanskelig livssituasjon og blir tvunget til å ta dem i bruk. Vi har lett for å tenke på vonde ting vi opplever som utelukkende vonde, men når vi klarer å se hvilken læring det vonde har gitt, kan de tunge og vonde erfaringene bli en ressurs på veien videre. En ressurs som vi kan gjøre bruk av, både overfor oss selv og andre mennesker.
Folk trenger hverandre
– Å oppdage, og ta i bruk egne ressurser, er selvhjelp for meg, fortsetter Lizett. – Noen ganger på egen hånd, men innimellom trenger man andre mennesker til å hjelpe seg. Fordi folk trenger hverandre. Det er ikke alt vi kan få fra de offentlige tjenestene.
Fokus i starten
– Vi ønsker å skape sømløse overganger mellom eksisterende gruppetilbud innenfor kommunens tjenester og spesialisthelsetjenesten til selvstyrte samtalegrupper for mennesker som ønsker å fortsette egen prosess sammen med andre. Vi vil også gi et tilbud om samtalegrupper til pårørende som ofte står uten et tilbud. Vi ønsker å få på plass gode samarbeidsrelasjoner med mange parter.
Her kan du kontakte LINK Tromsø
LINK Tromsø og Omegn
Sjøgata 2, 9236 Tromsø
tlf: 413 33 186
mail: linktromso@gmail.com
Åpningstider: mandag-fredag: kl. 8.30-16.00
Nettsider: www.linktromsø.no
Facebook: (14) LINK Tromsø & omegn | Facebook
LINK Tromsøs visjon
Vårt arbeid bygger på troen på menneskers iboende krefter og verdien av å arbeide med egne problemer i et støttende fellesskap. Vår visjon er at det skal bli vanlig å bruke en samtalegruppe når man opplever et livsproblem.
Selvhjelp Norge i 2023
AktueltEtter at tilskuddet over statsbudsjettet ble kuttet for 2023 har vi jobbet på alle tenkelige måter for om mulig å snu beslutningen. Da det ikke lyktes, måtte vi raskt forholde oss til realitetene og fokusere på hvilke muligheter vi har til å finansiere driften og opprettholde aktiviteten.
De viktigste grepene vi tok frem mot jul var å finne aktuelle tilskuddsordninger og finansieringskilder, sette organisasjonen på sparebluss, flytte ut av lokalene våre på Majorstua og gå til oppsigelse av alle ansatte basert på det faktum at vi sto uten finansiering fra 2023.
Bidrag
Alle søknader vi har sendt gir først svar utpå vår/forsommer og vi står derfor fremdeles i en stor usikkerhet som ansatte og som organisasjon. Ved utgangen av februar slutter de første av oss mens noen jobber så lenge som ut mai. Situasjonen gjør at vi kan bidra med de ressursene vi har, der det er ønskelig og mulig, men at det er vanskeligere å inngå forpliktende avtaler frem i tid.
Dette er hva vi vet akkurat nå med hensyn til bemanning
Hovedkontoret er bemannet ut mai og alle henvendelser kan rettes til post@selvhjelp.no.
Distriktskontorene vil stenge ned på disse tidspunktene:
Håp
Dersom, eller aller helst når, vi får noen av prosjekt- og/eller driftsmidlene vi har søkt på, vil det være føringene for disse som avgjør omfanget av, og hvordan, det fremtidige arbeidet i Selvhjelp Norge blir. Vi håper i det lengste at Selvhjelp Norge vil ha en organisasjon som fremmer kunnskap om selvhjelp og bidrar til oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper sammen med lokale krefter, frivilligheten og offentlige instanser, også i fremtiden.
Flyttet fra Majorstua
Selvhjelp Norge har flyttet ut av kontorene på Majorstua grunnet situasjonen. Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum har to har avdelinger: Selvhjelp Norge og LINK Oslo – Senter for selvhjelp og mestring. LINK Oslo er finansiert av Oslo kommune og har flyttet til nye lokaler på Lilletorget 1 i Oslo sentrum. Der låner vi møterom ved behov og der kan du også møte oss, etter avtale.
Brosjyrebestillinger
Vi oppdaterte og laget nye brosjyrer i fjor. Disse kan du kan lese og laste ned her. Vi har dessverre ikke lenger mulighet til å sende brosjyrer gratis, men vi kan sende pakker i postoppkrav. Det koster 219 kroner. Ta kontakt med oss eller send oss en mail på post@selvhjelp.no hvis du trenger påfyll. Vi har denne løsningen inntil videre finansiering er avklart.
Nyhetsbrev
Nyhetsbrevet for februar er sannsynligvis det siste nyhetsbrevet på en stund. Det skyldes både lavere aktivitet og innsparinger. Vi informerer fremover gjennom Facebook og Instagram.
Vi vil nok en gang takke for alle gode tilbakemeldinger og heia-rop fra nært og fjernt. Det varmer!
Det er ikke slutt før det er slutt og vi har fremdeles håp om videreføring. Vi ønsker alle samarbeidsparter og ildsjeler en håpefull vår!